Oppdatering fra Astridbekken

Per er strålende fornøyd med første halvdel av Gausdal Maraton! Det er gode spor, været er godt, og det er ikke så veldig kaldt. Han har hatt en kjempeflott tur de første 100 kilometrene, og han er strålende fornøyd med unghundene. Alle har tatt snack underveis, og alle har spist godt etter ankomst Astridbekken. Nå er hundene ferdig stelt etter ankomst sjekkpunktet, og de ligger og hviler i fred og ro. Alle 13 skal være med ut på den andre runden av løpet. Per har fem av sine egne hunder i spannet; Ille, Athos, Fang, Assisi og Buddy. De øvrige åtte er unghunder fra Lars Monsen.

Per med Ille (bak) og De Niro (nærmest) ved ankomst sjekkpunktet.
Foto: Elin Berntsen, Team Komplett Fritid.

Som bildet viser, er det Ille og De Niro som har gått i led så langt. Ille har ikke gått en hel strekning i led tidligere, og De Niro har aldri gått i led for Per før. Nå har begge gått 100 km i led for Per, og de har tatt oppdraget på strak arm. De Niro er en 19 mnd gammel valp etter Lars Monsens mangeårige leder Brownie (opprinnelig fra Robert Sørlie) og Sigrid Ekrans lederhund Minto. Ille er etter Ivrig fra Kjetil Backen og Max fra Bjørnar Andersen, og begge foreldrene har fullført løp som Iditarod, Finnmark FL1000, Femundløpet F600, Amundsen Race og Le Grande Odyssèe som lederhunder.

I skrivende stund er Per inne i bussen til teamet, hvor handlerne Elin og Ellen serverer lapskaus. Forhåpentligvis får han også anledning til å bikke nedpå littegrann, før han igjen skal stelle hunder og etter hvert dra ut på den andre runden av årets Gausdal Maraton.

Per er glad og topp motivert, og støtteapparatet rundt ham gleder seg over det – og ser frem til resten av konkurransen!

Astridbekken – Per er halvveis

Per kom inn til sjekkpunkt Astridbekken klokka 20:12 i følge resultatlista fra Gausdal Maraton. På Astridbekken er det 5 timers obligatorisk hvile + tidsutjevning, hvilket tilsier at Per skal ut igjen en gang litt før kl 02 i natt. Eksakt tidspunkt kommer vi tilbake til. Per har brukt eksakt to timer mer enn raskeste spann (Ralph Johannessen) på den første runden. Tatt i betraktning at han kjører unghunder som har en av sine første løpsopplevelser, mens Johannessen kjører topptrente norgesmesterhunder, er det et høyst respektabelt resultat.

Vi kommer tilbake med en oppdatering når Per er ferdig med hundestellet og har tid til en prat på telefonen 🙂

Per er klar for Gausdal Maraton

Per pakker sleden og er ved godt mot!
Foto: Ole-Johnny Myhrvold

Til helga er det klart for sesongens andre hundekjørerkonkurranse av et visst format – Gausdal Maraton. Løpet strekker seg over ca 200 kilometer i Gausdal Vestfjell, som ligger litt nordvest for Lillehammer. Dette blir femte gangen Per kjører Gausdal Maraton, sist gang var for to år siden. Han stiller i åpen klasse helmaraton.

Utgangspunktet for Gausdal Maraton er Astridbekken Skisenter. Her er det starten går lørdag formiddag kl 12:00, her er det sjekkpunkt etter halvkjørt løp, og her er det målgangen finner sted fra de tidlige morgentimer på søndag. Når man har kjørt halve løpet, er det sjekkpunkt på Astridbekken. Da er det fem timers obligatorisk hvile for hunder og kjørere, og i tillegg foretas tidsutjevninga her. Kjørerne starter med et minutts intervaller. Med tidsutjevninga som foretas på sjekkpunktet betyr det at den som deretter ligger først i løypa, er den som leder løpet til enhver tid.

Hundene er veldig klare for å løpe i helga!
Foto: Ole-Johnny Myhrvold

Per starter som kjører nummer seks i åpen klasse, med dyktige kjørere både foran og bak seg. Startlista finner du her, og den vil oppdateres gjennom løpet. Det er 40 kjørere påmeldt i Pers klasse. Per skal kjøre B-spannet til Komplett Fritid, med egne hunder noe iblandet. Noen av hundene fra Jeppedalen Husky Trail vil være å finne på Lars Monsen sitt spann.

Sesongstart på Mush Synnfjell!

Fra starten på Mush Synnfjell. Foto: Elin Berntsen.

Per har startet løpssesongen på Mush Synnfjell denne helgen. Etter en veldig spennende og utradisjonell start, kom alle 44 spann seg ut på sporet. Dette er helt klart et løp for hundekjørere arrangert av hundekjørere! For de som ikke har fått med seg konseptet, så fungerte det slik at alle kjørere skulle ligge i soveposen ved siden av sleden, med alle hundene oppstallet på langkjetting. Når startskuddet gikk skulle kjøreren selv pakke sleden, sette inn alle hundene i spannet og sette på sokker før det bar avgårde opp slalombakken ved Spåtind Høyfjellshotell.

Per kjører for team KomplettFritid og har 12 hunder foran sleden, hvorav fire egne hunder (Alaska, Assisi, Buddy og Athos) + 8 unghunder for Lars. Dette for å gi unghundene til Lars en god løpsefaring.

Ved ankomst til første sjekkpunktet (Halden) etter ca 70 km kan sjefshandler Elin Berntsen fortelle at både Per og Lars er storfornøyd så langt. Det har vært en kjempefin tur over fjellet i fantastisk vintervær, hundene går bra og begge to og her skal de hvile 4 obligatoriske timer før de fortsetter til neste sjekkpunkt med fulltallige spann. På det neste sjekkpunktet som også er et skikkelig villmarkssjekkpunkt vil det ikke være mulig for hverken handlere eller publikum å ta seg inn og kjørerne kan heller ikke sette ut noen hunder. Må de det, så må de også bryte. Reglene under løpet sier også at kjørerne må klare seg selv under hele løpet, de kan ikke motta handlerhjelp eller få noe ekstra fra et depot. Det betyr at alt utstyr som de har behov for underveis må være med i sleden fra start til mål.

I følge handlerne i Team KomplettFritid kan kjørerne forventes inn ved 09.00 tiden i morgen. Vi venter i spenning på opppdateringer og ikke minst bilder!

Endringer i Jeppedalen

Det hender ting ikke blir slik man hadde tenkt. Det kan for eksempel hende at sjefsbloggeren får en så travel høst at planlagte blogginnlegg må vike. Det er småting. Noen ganger hender litt større ting, og da må man prioritere å fortelle om dem. En slik endring har skjedd i Jeppedalen Husky Trail i høst.

I høst har nemlig Kjersti og Per tatt ut separasjon. Det er ikke noe dramatikk eller uvennskap som ligger bak, og det er ingen tredjeperson involvert. Kjersti og Per er fortsatt gode venner, men i fremtiden vil Per ‘alene’ utgjøre Jeppedalen Husky Trail sammen med diverse støttespillere. Sponsorer og samarbeidspartnere av ulikt slag er informert, og de er fortsatt med på laget.

Kjersti har kjøpt seg nytt hus og har overtakelse tidlig på våren. Flatcoated retrieverne Buster og Barney følger naturligvis med henne på lasset, mens huskyene blir værende hos Per. På grunn av omstendighetene har Per valgt å ta en liten timeout denne sesongen, men helt borte fra løpsarenaene blir han ikke! Han vil blant annet delta på Mush Synnfjell, årets meget populære nyskapning, og vil også være å se på Røros i starten av februar. Noen hunder er lånt ut til gode venner som skal bruke dem i løp, og noen få har blitt solgt. Per har fortsatt rundt 10 hunder som han trener selv hjemme på kennelen.

Nettsidene og bloggen vil bestå, og det er langt fra umulig at Kjersti innimellom vil bidra som blogger eller sogar som handler på løp etterhvert. Det er som nevnt ikke noe uvennskap mellom Kjersti og Per, og begge forsøker å være konstruktive og finne gode løsninger for tiden som kommer – for begge to.

Vi ser frem til en vinter med mye spenning i sporet – selv om opplevelsene på enkelte måter blir annerledes enn man hadde trodd!

September: Treningsøkning og forberedelser

Lars og Per trener i morgengryet

Det er september, og treningen er godt i gang. De fleste hundekjørere er i gang med høsttreninga nå, og man begynner langsomt å øke distansene litt. Noen er veldig ivrige og banker mil og tider, andre er mer avslappet og vet at det fortsatt er mange måneder til konkurransesesongen starter for alvor. Temperaturene kan variere i september, og det påvirker treninga. Det har for eksempel vært noen varme dager nå i starten av måneden, og da må man trene tidlig på morgenen eller sent på kvelden. Har man en jobb som kombineres med treninga, slik tilfellet er for mange hundekjørere, er man henvist til å trene på kveldstid.

Trening for både kropp og sjel!

Formålet med septembertreninga er ikke utelukkende kondisjon og muskulatur. En viktig faktor er nemlig å herde tredeputene til hundene. Hos Jeppedalen Husky Trail kjører vi hundene foran ATV, og de løper uten potesokker på skogs- eller grusveier. Forholdet mellom trenings- og hviledager varierer. Med distanser opp mot halvannen mil blir det en gradvis overgang for hundene, og tredeputene herdes uten at vi tar for stor risiko.

Dante og Amigo leder dagens trening

Andre kjørere har andre opplegg, og noen er allerede oppe i turer på fire mil. Vi stresser ikke, og følger et treningsopplegg som både to- og firbeinte er komfortable med. Vi har fortsatt en måned igjen med beitedyr i treningsområdene våre. Først 5. oktober starter jakta og beitedyrene tas inn. Da slipper vi flokker med f.eks. kuer langs løypene. Heldigvis har treninga gått kjempefint så langt, og selv om vi må ta de med ro når det er kuer i området, har vi ikke hatt noen problemer.

Passeringstrening med naboer og venner

September er også en populær måned for fellestrening og samlinger. Her i Jeppedalen er det flere hundekjørere og vi får ofte mye passeringstrening ‘gratis’ når vi likevel er ute. Men både hos oss og andre steder i landet er det nå hundeklubbene har sine høstsamlinger. Vi har de siste 5-6 årene deltatt på Oslomarka Trakkhundklubbs samling på Finnskogen. Vi har dessverre ikke anledning til å delta i år, så vi har lagt opp til en privat treningssamling sammen med gode hundekjørervenner på et litt annet tidspunkt. Bilder og tekster kommer her på hjemmesidene etter hvert!

Gode venner på trening så vel som i fritida

Per er veldig fornøyd med spannet så langt. Han har 17 hunder i trening. Etter en vår og sommer med kraftig selektering, var vi spente på de valgene vi hadde tatt om hvem som skulle bli og hvem som skulle ut. Så langt ser det veldig fint ut, og Per føler at han har et homogent spann med hunder som går godt overens og begynner å ‘sette seg’. Det lover godt for treningen videre, og ikke minst for konkurransene denne sesongen. Etter treningsturene har vi gjerne hundene løpende løse ei stund i en inngjerdet innhengning, slik at de får løst opp muskulaturen og får en mykere overgang til oppholdet i hundegården igjen.

Foreløpig er det grus som gjelder, men vi venter så smått på den første sneen.

Per er for øvrig påmeldt både Femundsløpet (F600) og Finnmarksløpet (FL1000) til vinteren! Femundløpet starter på Røros fredag 1. februar 2013, og Per var nummer 64 til å melde seg på. Finnmarksløpet starter i Alta lørdag 9. mars, og der var Per nummer 33 til å melde seg på. Det er bare å notere seg datoene allerede nå – det blir intense dager for alle oss som følger med!

Per er fokusert og forbereder spannet for vinteren

Allerede 28. august måtte det for første gang i høst skrapes is av bilen på morgenen. Rognetrærne er tunge og fulle av bær – og vi er spente på hva det betyr. Et ordtak sier at mye rognebær gir lite sne, fordi trærne ikke skal bære tungt to ganger. Et annet ordtak sier at mye rognebær betyr mye sne. Vi venter i spenning og håper naturligvis at det siste skal slå til. Vi er klare for en fin og stabil vinter med mye sne og gode treningsforhold!

Ny sesong, nye muligheter!

Sesongen 2012/2013 er såvidt sparket i gang i form av høsttreningen. August kom som vanlig med sommertemperaturer og treningen må foregå grytidlig om morningen eller veldig sent på kvelden (takk for at vi har gode naboer!). Men enn så lenge skal hundene bare komme i gang, turene er korte og det er ingen grunn til panikk. Per har satt sammen et 16 spann med 14 egne hunder og 2 innlånte kommende sesong. Flere av de eldre stødige hundene har nå gått over i pensjonistenes rekker og flyttet på seg til gode venner som vil gi dem et flott turliv både med kløv og slede. Bazzo har flyttet til Janne P. Thørn og Huskybanden, Othello har reist til Rendalen og vil med stor sannsynlighet stå på startstreken i Junior Femundløpet 2013, Athos og Devil har flyttet sørover, til Skien og koser seg sammen med Tormod Nilsson og Robin Erichsen.

Hundene som vil utgjøre Pers spann kommende sesong er: Amigo (2005), Alaska (2006), Assisi (2006), Fang (2006), Buddy (2007), Cæsar (2008), Chakka (2008), Diesel (2008), Dante (2008), Ille (2010), Ippi (2010), IQ (2010), Grayling (2009), Charlie (2010), Lady (2009) og Baileys (2009). De to sistnevnte er innlånt fra Robin Erichsen og har begge 2 sesonger i selen fra før.

Hva er så planene for vinteren? Per er nå påmeldt Femudløpet F600, men før det vil han stille til start i både Gausdal maraton og Hallingen. Det store målet er naturligvis 100-mila i Finnmark. Om han i tillegg velger å kjøre Gausdal 5-mila 3-juledag får tiden vise. Men, innen den tid er det mange treningskilometre som skal tilbakelegges og vi har bare så vidt kommet i gang, men det føles allikevel godt å endelig være klar for en ny sesong!

Per og Ella fra årets valpekull

 

August: Sesongoppkjøring

Per og hundene på høsttrening!
Foto: Kjell O. Brun

Det er 1. august, og det er en dato mange aktive hundekjørere har lengtet etter et par måneder allerede. For veldig mange er dette dagen der sesongoppkjøringa starter. Etter en sommer med varierende aktivitetsnivå er det allment akseptert at 1. august begynner treninga på alvor. Da har som regel temperaturene falt såpass at man på morgen- og kveldstid kan trene hunder uten at varmen gjør det uforsvarlig. De fleste hundekjørere operer med en tommelfingerregel på 12-14 grader. Er det varmere, får hundene hvile. Er det kaldere, blir det trening. Først rolige turer for å komme i gang og bygge kondis, så gradvis mer alvor utover høsten i form av belastning og tempo.

Kjøreplaner utarbeides, kilometer logges, utstyr suppleres og oppdateres, og planene for vinterens løp begynner å kverne i hodet på den tobeinte. De som har folk i støtteapparatet sitt, for eksempel handlere, nettmedarbeidere og treningskamerater, begynner å konkretisere hvem som skal gjøre hva og når på forskjellige tidspunkter gjennom sesongen. Sommerens valper, for dem som har hatt eller anskaffet det, blir fordelt dit de skal være og de voksne hundene har erfaring nok til å skjønne at NÅ skjer det noe.

Sommertreninga har litt annen karakter enn høsttreninga…
Foto: Kjell O. Brun

Man begynner naturligvis ikke med lange, tunge turer med en gang. I første omgang kjører man gjerne hyppige, men kortere turer. Annenhver dag hvile og trening er ganske vanlig. Unghunder som kanskje får debutere i løpet av sesongen, må nå forlate den relativt uskyldige valpetilværelsen og heretter prestere mer for å få være med der det skjer. De som har flere hunder enn de har plass til på spannet, begynner prosessen med å velge ut dem som duger og hvem som kanskje reduseres til b-spannet. Reglementet fra Norges Hundekjørerforbund sier at hunder må være minimum 18 måneder for å delta i løp. Det betyr at hunder som vil delta i f.eks. Femundløpet eller Finnmarksløpet til vinteren, må være født senest i august i 2011 for å kunne delta i februar (Femund) eller mars (Finnmark) 2013.

Amigo vet å slappe av på hundekassen mellom øktene når teamet er ute på tur!
Foto: Elisabeth Bergquist

De fleste hundekjørerne starter hjemmefra eller i nærområdet der de bor, og kjører i etablerte løyper og områder de kjenner. Noen velger å reise bort for å få litt variasjon og ekstra motivasjon, både for to- og firbeinte. Sledehundklubbene rundt omkring begynner å røre på seg og har gjerne ei høstsamling eller to. Under slike samlinger møtes de av klubbens medlemmer som har anledning på et avtalt sted hvor det er mulig å campe, og hvor man kan trene hund. Hundene ligger på kjetting eller langline ute om dagen, og sover i kasser på henger eller biler om natta.

I tillegg til den fysiske treninga og forbedra kondisen hundene får på slike samlinger, er det mye som gir dem god mental trening. De får trene på å passere møtende spann uten å hilse på de som kommer, de får bli forbiløpt, de får jakte på og selv løpe forbi andre hundespann og ofte får de prøve seg på natur og hindringer de kanskje ikke alltid møter til hverdags. Kjøring over smale bruer, elvekryssinger og langs ugrusede skogsleder er god stimulans for motiverte hunder.

Det er heller ikke til å komme fra at for mange hunder som tilbringer mesteparten av tida utendørs i hundegård, vil ei treningssamling ofte representere verdifulle muligheter for masse kos og oppmerksomhet fra tobeinte i alle aldre. På treningssamling er det ikke bare hundekjøreren som er med, men også partnere, barn, handlere, engasjerte slektninger, treningskompiser og i det hele tatt. Utenom treningsturene går tida med til matlaging, skravling rundt bål eller fyrfat, lek og moro, og ikke minst: kos med hundene.

Per og Jeppedalen Husky Trail har utstyret i orden!
Foto: Kjell O. Brun

Etter hvert som august skrider fremover, blir hunder og kjører stadig mer fokusert. Vi er fortsatt på et stadium der moroa er tilstede og gleden over å være i gang er stor – men alvoret lurer rundt neste sving, og det er lite rom for slurv for dem som har ambisjoner over middels for sesongen som kommer.

I Jeppedalen Husky Trail er det Per som står for treningskjøringa, mens Kjersti har det meste av logistikken og planlegginga for kommende sesong. Årets valper skal tilbringe det neste året av livet sitt i Skien hos Robin, slik at teamet får frigjort mest mulig tid til å ta seg av de voksne hundene og skape et godt spann for den kommende sesongen. Etter to sesonger der uforutsette hendelser har ført til tvungen endring av planene, ligger alt nå til rette for at Per og resten av teamet i Jeppedalen Husky Trail skal få gjennomført en hel sesong i tråd med sine ambisiøse planer. Medarbeidere og hunder er på plass og motiverte så det holder.

Jeg trenger vel ikke si at vi gleder oss?

En ny sesong står for døren

Sommeren er på hell og om få dager braker det løs. Vi har hatt en lang og avslappende periode, både to- og firbente.  At sesongen 2012 ble annerledes enn forventet, har vi lagt bak oss. Jeppedalen Husky Trail ligger på ingen måte nede for telling. Når det offisielle startskuddet går den 1.august er også vi i gang!

Kommende sesong har vi fått med oss et bunnsolid team med engasjerte venner som virkelig har et stort ønske om å bidra. Per er heldig som har et godt støtteapparat rundt seg, slik at han kan fokusere 100% på trening, hunder og seg selv. Han har brukt våren og sommeren på å forberede seg, hendene er så godt som tilbake til normalen og han tilbake i full jobb igjen. Hundene har fått en lang og god restitusjonsperiode og er klare for å ta fatt på tusenvis av kilometer i trening- og løpssporet.

Spannet består av 16 hunder og har en stamme av rutinerte hunder som har vært med de siste 3-4 årene, samt noen unghunder som var med i trening hele forrige sesong og fått litt løpserfaring. I tillegg har vi fått inn et par nye lovende damer på laget som i aller høyeste grad vil bidra positivt.

Fast blogger!
Nytt av året er at vår gode venninne Elisabeth Berquist i Bodø stiller som fast blogger denne sesongen. Hun har gjennom flere år bidratt til å holde våre venner, sponsorer, støttespillere og tilhengere oppdatert under løp. Hun har også vært aktiv skribent og oversetter for Femundløpet, VM i Hundekjøring 2011 og for bladet Hundekjøring. Fra og med sesongen 2012/2013 vil hun i tillegg være fast blogger i Jeppedalen Husky Trail og skrive temainnlegg i løpet av høsten og vinteren. Det vil være seg innlegg om hundekjøring, sporten og relaterte ting for gamle og nye tilhengere.

24/7 under løp
Under de store løpene vil Elisabeth ha det overordnede ansvaret med å oppdatere bloggen og Facebooksida 24 timer i døgnet. Bloggen vil i all hovedsak bli skrevet på norsk, men under løp kan det være at noe vil bli sporadisk oversatt til engelsk. For våre utenlandske tilhengere vil vi fortsette å oppdatere vår Facebookside på engelsk.

Vi ønsker en ny sesong velkommen og ser frem til et stort engasjement hos oss og alle andre i månedene som kommer!

En stor mann har gått bort

Fredag 13. april fikk vi sjokkbeskjeden, Inge Vidar Bråten hadde tapt kampen mot kreften i en alder av 63 år… Det er bare trist, forferdelig trist…

Inge har vært en mentor, en støttespiller og rådgiver i mange år. Kjersti var så heldig å bli kjent med denne fantastiske mannen allerede i tidlige ungdomsår, som gymlærer på videregående skole. I 3 år var han mye av årsaken til at gym fylte opp timeplanen med gym som valgfag, i tillegg til de obligatoriske timene. Han var årsaken til at jeg valgte å gjennomføre A-Kurs for treningsledere i året jeg var russ i 1985. Da russen ble nektet adgang til skolen og rektor gikk i vranglås under russefeiringen samme året, og boikottet russefrokosten etter luepåleggelsen, var det Inge som stilte opp sammen med kona Marit og ønsket hele Russ -85 hjem i stua. 

Per derimot ble kjent med Inge gjennom trening. Først på spinningtimer på Trimland, og deretter SATS hvor Per jobbet som intruktør. Da våren og sykkelsesongen startet for fullt ble Per inkludert i sykkelgjengen til Inge. Sammen tråkket de Romerike på kryss og tvers både med landeveissykkel og terrengsykkel. Inge motiverte Per til å satse på sykkelsporten.  Han satt opp treningsprogram og stilte som sjefen i følgebilen på ritt.  Det er ikke få timer som er tilbragt i loftstua til Inge på Jessheim eller på telefonen med trening og motivasjon som tema.

Da vi flyttet til Jeppedalen og startet opp med hundekjøring for fullt, var Inge fasinert og syntes det var spennende å komme med gode råd og tips til trening av de firbente. «Legg opp treningen av hundene som du ville ha gjort når du skal trene selv, så kommer dette til å bli veldig bra, og ring meg om du lurer på noe, jeg er aldri lenger enn en telefon unna»  sa han mang en gang. 

Den siste telefonsamtalen hadde Per med Inge etter Femundløpet 2012. Per var skuffet og lei seg over å ha brutt, Inge lyttet og ga gode råd, som alltid. Oppmuntrende sa han, «Per, jeg kommer til å være mye på Jessheim i tiden etter påske, kom en tur innom så skal jeg ha kaffen klar, så kan vi prate litt om neste sesong,  det er viktig å se fremover».

Den dagen kommer aldri. Inge er borte, vår mentor er borte…  Vi vil alltid minnes de gode stundene, de gode rådene, det fantastiske mennesket og de gode opplevelsene.

Hvil i fred Inge.

Inge i loftstua hjemme på Jessheim, slik vi kjente ham og vil minnes ham.