Ny kennelhjelper hos Jeppedalen Husky Trail

Har gjort det før! Den nye kennelhjelpen er ikke helt rookie.

Observante lesere har fått med seg at det har kommet en ny kennelhjelper hos Jeppedalen Husky Trail, og mistanken er rett: Det er ei dame! Martine Hætta Lunde har flytta inn på garasjeloftet og skal gjennom den kommende sesongen være både trener og kjører i kennelen, mens Per har sitt hvileår.

Martine og Alaska. Ord blir overflødige.

Martine kommer opprinnelig fra Kautokeino og er utdannet helsesekretær. Hundebasillen har imidlertid rukket å feste grepet om henne; dama har flere års erfaring som kennelhjelp og med hundekjøring før hun nå har endt opp i Jeppedalen, hvor hun driver med hund på full tid. Hun er allerede godt kjent med kennelens hunder, og selv the Grand Old Ladies er ikke annet enn begeistra for Martine!

Allsidige Martine har flere aktiviteter på cv’en sin

Det er imidlertid ikke bare hundekjøringa som lokker henne ut av huset. Martine er også et aktivt friluftsmenneske og en erfaren elgjeger. Erfaringen tilsier at hundespann fra Jeppedalen Husky Trail kan få nærkontakt med elg under både trening og løp, så vi satser på at hun da står godt rustet til å løse flokene, på den ene eller andre måten 🙂

Martine og Per på atv’en på en av de tidlige treningsturene.

Inneværende sesong skal Martine ha hovedansvar for den daglige treningen av hundene; fem unghunder og fire voksne. Per vil delta innimellom og være med på det daglige stellet i hundegården, men det er Martine som vil bære brorparten av arbeidet i sporet. Det er også hun som vil være kennelens konkurransekjører dette året. I første omgang er planen å kjøre åttespann i Gausdal og Hallingen, som begge finner sted relativt tidlig i januar. Deretter vil det bli tatt en vurdering av hvilke løp som eventuelt skal kjøres resten av sesongen.

Vi ønsker naturligvis Martine lykke til gjennom de kommende månedene – happy trails!

Møt Per på Villmarksdagene på Elverum

Denne helga er det Villmarksdagene på Elverum. Per skal være der på stand for Sportsman’s Pride, mens kennelhjelperen er hjemme og passer hus og trener hunder. Har du lyst på en prat om hund, fôr, trening og annet villmarksrelatert, vet du hvor du skal gå…

Hundefôr fra Sportsman’s Pride

Hva skjer hos Jeppedalen Husky Trail?

Etter et år med mange endringer og omveltninger i kennelen, er tilstanden hos Jeppedalen Husky Trail i ferd med å komme over i et nytt og stabilt spor igjen. En ny sesong står for døra, og 1. august var det sesongstart for alvor. Både hunder og tobeinte er spente på hva den neste sesongen vil bringe, og gleder seg til å lade opp og tilbringe talløse timer ute i naturen – under alle forhold!

Dette året blir et pauseår for hovedkjører Per. I motsetning til forrige sesong, hvor han endte med å trene og kjøre andres unghunder, har han i år tenkt å faktisk gjennomføre et reelt pauseår. Leirduebanen har fått en stamgjest, kennelhjelp er i hus, webdama er på plass og alt ligger tilrette for en mellomsesong som skal gi grunnlag for fremtidig kjøreglede og suksess i sporet.

Noen av de voksne hundene er på utlån denne sesongen. Årets kennelhjelper skal trene fem unghunder og fire voksne hunder, og disse presenteres nedenfor. I tillegg kommer man ikke utenom de to pensjonistene, Skjæra og Baghera. De bor fortsatt ‘hjemme’ og nyter en litt mer komfortabel hverdag enn jyplingene, som fortsatt må prestere. De fire voksne hundene som skal løpe i spannet er Chakka, Diesel, Alaska og Fang. De fem unghundene er Egon, Ella, Eniro, Esther og Eilat.  Vi hilser på dem nå som sesongen nyss har startet:

Egon er nysgjerrig på fotografen.

Egon er en stor hannhund. Til tross for størrelsen er han veldig rask, og han er også en særdeles løpsvillig hund. Per ser et godt lederemne i ham, noe vi gleder oss til å se mer av i tida som kommer.

Ella er «fars jente» blant E-kullet, en riktig øyensten!

Ella er Pers hjertebarn blant E-kullets valper. Hun er som snytt ut av sin mor (Alaska) og bestemor (Baghera), og hun er i likhet med dem begge et åpenbart lederemne. Ella er ei glad tispe som utvilsomt vil sette sitt preg på JHT-spann i årene fremover.

Eilat sjarmerer kennelhjelperen i senk!

Eilat er E-kullets «jamrepetter» – han syter og bærer seg gjerne for å få oppmerksomhet, hele tida. Men til tross for jamringa er han en glad hund som bidrar til humør i gjenget. Han er en lettbeint og mellomstor hannhund.

Eniro syns det er tryggest å knipses på litt avstand.

Eniro er en litt forsiktig hund, samtidig som han er grenseløst nysgjerrig. Skrekkblandet fryd er noen ganger beskrivende for hvordan han opplever ting! I likhet med sine søsken blir Eniro veldig glad når han får på seg sela, og han er med en gang klar for innsats.

Esther er ikke kamerasky.

Esther er i likhet med søstra et godt lederemne. Hun er ei lita, lettbeint og veldig hurtig tispe. Hun er en gledesspreder som samtidig er mykere enn søstra, og kanskje mer lik mamma Alaska.

Felles for E-kullets hunder er at de er ekstremt matglade og spiser alt de kommer over av mat. De er også svært fokusert på det de skal gjøre når de får på seg sele – de vil løpe, og lar seg knapt forstyrre av noe. Moren til dette kullet er JHT’s Alaska (Baghera x Othello), og faren er Ganda fra Lars Monsen/Kennel Liverud (oppdrett: Hans Petter Dalby). Det er med andre ord et herlig knippe uslipte juveler som kennelhjelperen skal bruke talløse treningstimer, kosestunder og arbeidsdager på å foredle det nærmeste året…

Alaska nyter ei kosestund med kennelhjelperen.

Alaska tilhører det første kullet som ble født hos Jeppedalen Husky Trail, og hun er nærmest født med selen på. Som ung tispe gikk hun rett inn i lederrollen, og det har hun blitt værende. Alaska er ei sosial og trivelig tispe som elsker å føre spannet uansett vær og føreforhold. Både Nina Skramstad og Lars Monsen har tidligere fått nyte godt av hennes solide egenskaper på ferden gjennom det 1.000 km lange Finnmarksløpet. I år skal hun få bidra til å bringe frem en ny generasjon talenter hos Jeppedalen Husky Trail – og de er egenprodusert!

Chakka håper posering skal gi kos etter knipsinga.

Chakka er en mentalt tøff, men samtidig myk liten tispe som helt fra ung alder har vært svært lik sin far Fang. I hundegården gjør hun lite av seg, og hun har et yndig vesen. I selen er hun imidlertid svært ivrig og trekkvillig, og hun jobber ærlig og lojalt, uten å sluntre unna. Hun trengte litt tid for å modnes, men nå som femåring demonstrerer hun svært gode kvaliteter som sledehund.

Diesel skremmer ingen når han ser slik ut i hundegården. Ute på sporet derimot…

Diesel startet sin karriere hos Peter Edelbrock i Sverige, men kom hjem igjen til JHT da Peter la opp som hundekjører. Diesel ble da beskrevet som en ‘langdistansens Zlatan’ – en trollsterk og intens hund som krever både tålmodighet, humor og konsekvent lederskap fra den som står på sleden. Han var åtte måneder (!) første gang han ledet et 12-spann og viste tidlig svært gode lederegenskaper. Sammen med Alaska, Chakka og Fang skal han få vise unghundene hvordan det skal gjøres i kommende sesong.

Fang er like gira nå som han var i yngre dager. Det vil spannet nyte godt av.

Fang er muligens den dyreste hunden i kennelen, målt i kroner og øre. Som fem måneder gammel valp knakk han nemlig det ene bakbenet og måtte gjennom flere operasjoner. Men han fikk god pleie og opptrening, og han har blitt en tøff hannhund som har arvet mange egenskaper fra sin far Rolex (Kjetil Backen). Fang er en dyktig og sterk lederhund …

Skjæra aner ikke hvem som har frisert blomsterkrukkene. Helt sant!

Skjæra er den ene av kennelens Grand Old Ladies. Hun har gått det meste som er av løp og vært en trofast hund i spannet. Hun er dessuten en kosegris av dimensjoner. Da hun under VM i langdistanse hundekjøring i 2011 bisto VM-komitèens webredaksjon som miljøfaktor, viste hun seg å være en gourmand som også setter pris på rekesmørbrød og andre godsaker. Skjæra er drømmetante for kennelens valper, og har i mange år også tjent trofast som venn for barn som har vært innom Jeppedalen Husky Trail. Nå får hun nyte sitt otium som pensjonist.

Baghera. Kennelens Grand Old Lady fremfor noen andre liker å følge med.

Baghera trenger knapt noen presentasjon: Hun er 11 år gammel, men still going strong. Baggis er stamtispe for mange av hundene i Jeppedalen Husky Trail, og i sin aktive løpskarriere har hun bl.a. 2 x deltakelse i Iditarod på CV’en. Hundene som stammer fra henne er mentalt sterke, og ellers sosiale, utholdende og trivelige hunder. Selv er hun en gammel dronning som lever det glade pensjonistliv og innimellom bidrar med opplæring av valper. Kennelen hadde ikke vært det samme uten henne!

Resten av voksenspannet til Per og Jeppedalen Husky Trail –  Assisi, Amigo, Athos, Buddy, Cæsar, Dante og Ille – er i de beste hender hos Kjersti Røros og David Iversen.

Ny sesong, nye muligheter!

Sesongen 2012/2013 er såvidt sparket i gang i form av høsttreningen. August kom som vanlig med sommertemperaturer og treningen må foregå grytidlig om morningen eller veldig sent på kvelden (takk for at vi har gode naboer!). Men enn så lenge skal hundene bare komme i gang, turene er korte og det er ingen grunn til panikk. Per har satt sammen et 16 spann med 14 egne hunder og 2 innlånte kommende sesong. Flere av de eldre stødige hundene har nå gått over i pensjonistenes rekker og flyttet på seg til gode venner som vil gi dem et flott turliv både med kløv og slede. Bazzo har flyttet til Janne P. Thørn og Huskybanden, Othello har reist til Rendalen og vil med stor sannsynlighet stå på startstreken i Junior Femundløpet 2013, Athos og Devil har flyttet sørover, til Skien og koser seg sammen med Tormod Nilsson og Robin Erichsen.

Hundene som vil utgjøre Pers spann kommende sesong er: Amigo (2005), Alaska (2006), Assisi (2006), Fang (2006), Buddy (2007), Cæsar (2008), Chakka (2008), Diesel (2008), Dante (2008), Ille (2010), Ippi (2010), IQ (2010), Grayling (2009), Charlie (2010), Lady (2009) og Baileys (2009). De to sistnevnte er innlånt fra Robin Erichsen og har begge 2 sesonger i selen fra før.

Hva er så planene for vinteren? Per er nå påmeldt Femudløpet F600, men før det vil han stille til start i både Gausdal maraton og Hallingen. Det store målet er naturligvis 100-mila i Finnmark. Om han i tillegg velger å kjøre Gausdal 5-mila 3-juledag får tiden vise. Men, innen den tid er det mange treningskilometre som skal tilbakelegges og vi har bare så vidt kommet i gang, men det føles allikevel godt å endelig være klar for en ny sesong!

Per og Ella fra årets valpekull

 

En ny sesong står for døren

Sommeren er på hell og om få dager braker det løs. Vi har hatt en lang og avslappende periode, både to- og firbente.  At sesongen 2012 ble annerledes enn forventet, har vi lagt bak oss. Jeppedalen Husky Trail ligger på ingen måte nede for telling. Når det offisielle startskuddet går den 1.august er også vi i gang!

Kommende sesong har vi fått med oss et bunnsolid team med engasjerte venner som virkelig har et stort ønske om å bidra. Per er heldig som har et godt støtteapparat rundt seg, slik at han kan fokusere 100% på trening, hunder og seg selv. Han har brukt våren og sommeren på å forberede seg, hendene er så godt som tilbake til normalen og han tilbake i full jobb igjen. Hundene har fått en lang og god restitusjonsperiode og er klare for å ta fatt på tusenvis av kilometer i trening- og løpssporet.

Spannet består av 16 hunder og har en stamme av rutinerte hunder som har vært med de siste 3-4 årene, samt noen unghunder som var med i trening hele forrige sesong og fått litt løpserfaring. I tillegg har vi fått inn et par nye lovende damer på laget som i aller høyeste grad vil bidra positivt.

Fast blogger!
Nytt av året er at vår gode venninne Elisabeth Berquist i Bodø stiller som fast blogger denne sesongen. Hun har gjennom flere år bidratt til å holde våre venner, sponsorer, støttespillere og tilhengere oppdatert under løp. Hun har også vært aktiv skribent og oversetter for Femundløpet, VM i Hundekjøring 2011 og for bladet Hundekjøring. Fra og med sesongen 2012/2013 vil hun i tillegg være fast blogger i Jeppedalen Husky Trail og skrive temainnlegg i løpet av høsten og vinteren. Det vil være seg innlegg om hundekjøring, sporten og relaterte ting for gamle og nye tilhengere.

24/7 under løp
Under de store løpene vil Elisabeth ha det overordnede ansvaret med å oppdatere bloggen og Facebooksida 24 timer i døgnet. Bloggen vil i all hovedsak bli skrevet på norsk, men under løp kan det være at noe vil bli sporadisk oversatt til engelsk. For våre utenlandske tilhengere vil vi fortsette å oppdatere vår Facebookside på engelsk.

Vi ønsker en ny sesong velkommen og ser frem til et stort engasjement hos oss og alle andre i månedene som kommer!

En stor mann har gått bort

Fredag 13. april fikk vi sjokkbeskjeden, Inge Vidar Bråten hadde tapt kampen mot kreften i en alder av 63 år… Det er bare trist, forferdelig trist…

Inge har vært en mentor, en støttespiller og rådgiver i mange år. Kjersti var så heldig å bli kjent med denne fantastiske mannen allerede i tidlige ungdomsår, som gymlærer på videregående skole. I 3 år var han mye av årsaken til at gym fylte opp timeplanen med gym som valgfag, i tillegg til de obligatoriske timene. Han var årsaken til at jeg valgte å gjennomføre A-Kurs for treningsledere i året jeg var russ i 1985. Da russen ble nektet adgang til skolen og rektor gikk i vranglås under russefeiringen samme året, og boikottet russefrokosten etter luepåleggelsen, var det Inge som stilte opp sammen med kona Marit og ønsket hele Russ -85 hjem i stua. 

Per derimot ble kjent med Inge gjennom trening. Først på spinningtimer på Trimland, og deretter SATS hvor Per jobbet som intruktør. Da våren og sykkelsesongen startet for fullt ble Per inkludert i sykkelgjengen til Inge. Sammen tråkket de Romerike på kryss og tvers både med landeveissykkel og terrengsykkel. Inge motiverte Per til å satse på sykkelsporten.  Han satt opp treningsprogram og stilte som sjefen i følgebilen på ritt.  Det er ikke få timer som er tilbragt i loftstua til Inge på Jessheim eller på telefonen med trening og motivasjon som tema.

Da vi flyttet til Jeppedalen og startet opp med hundekjøring for fullt, var Inge fasinert og syntes det var spennende å komme med gode råd og tips til trening av de firbente. «Legg opp treningen av hundene som du ville ha gjort når du skal trene selv, så kommer dette til å bli veldig bra, og ring meg om du lurer på noe, jeg er aldri lenger enn en telefon unna»  sa han mang en gang. 

Den siste telefonsamtalen hadde Per med Inge etter Femundløpet 2012. Per var skuffet og lei seg over å ha brutt, Inge lyttet og ga gode råd, som alltid. Oppmuntrende sa han, «Per, jeg kommer til å være mye på Jessheim i tiden etter påske, kom en tur innom så skal jeg ha kaffen klar, så kan vi prate litt om neste sesong,  det er viktig å se fremover».

Den dagen kommer aldri. Inge er borte, vår mentor er borte…  Vi vil alltid minnes de gode stundene, de gode rådene, det fantastiske mennesket og de gode opplevelsene.

Hvil i fred Inge.

Inge i loftstua hjemme på Jessheim, slik vi kjente ham og vil minnes ham.

Lysere tider i vente

Kan vi håpe at våren er kommet nå tro? Etter flere dager med snø og regn om hverandre så titter solen frem, og vårfølelsen er over oss på en blunk. Mye tyder på at Alaska er drektig og at hun vil nedkomme med valper i midten av mai, og det ser vi virkelig frem til! Det er hele 4 år siden vi hadde valper sist og denne sommeren blir det skikkelig valpesommer i Jeppedalen! Dersom alt går etter planen så har vi planlagt et kull med Assisi og Amigo også, en skikkelig spennende kombinasjon.

Denne sesongen ble ikke helt slik vi hadde regnet med, eller håpet på er vel mer riktig å si. Man kan vel aldri regne med noe som helst, alt kan skje, noe vi fikk erfare i år. Men når det er sagt så har vi allerede begynt å tenke og legge planene for neste sesong. Flere spennende ting er på gang og vi går definitivt en lysere tid i møte!

Mye tyder på at Alaska venter små i midten av mai. Vi gleder oss til valpekull denne sommeren!

 

Lullanba «insider»

Om få dager braker det løs! Det lille huset i skogen blir om kort tid forvandlet til Team KomplettFritids websenter. Vi bunkrer opp for de neste 10 dagene, kart og kjøreruter er strødd utover bordet, alle avtaler er avlyst, det er utsendt besøksforbud, livet er satt litt på hold, PC’en står pålogget 24/7 og telefonen blir med ett viktigere enn noen sinne!  Oppdateringene skal ut, Team KomplettFritids tilhengere skal få informasjon om løpet, om stemningen, fra sporet og fra sjekkpunktene. Vi kan garantere at alle som henger seg med som en «Lullanba insider» går en søvnløs uke i møte, og men vi fraskriver oss ethvert ansvar dersom F5 tasten må på service etter målgang…

Vi ser frem til ekstrem søvnmangel, et usunt stort kaffeinntak, ustabile måltider, telefonsamtaler og beskjeder via sms/mms til alle døgnets tider. Alt er akkurat slik det skal være når vinterens vakreste eventyr, Finnmarksløpet går av stabelen. Vi må jo overvære denne begivenheten via telefon og nett i år uansett!

Lars skal kjøre 100-mila for 3. gang. Handlerteamet som består av Elin, Ole-Johnny og Trine skal støtte, oppmuntre og tilrettelegge underveis. Det er duket for en fantastisk uke på sporet med et gjeng som strutter av energi og vi gleder oss til å følge med våre gode venner under hele løpet.

Vi skal sørge for at alle som er innom Lullanba den kommende uken får ta del i deres opplevelser. Vi er klare, Team KomplettFritid og hundene er klare, er du?

Fra venstre: Team KomplettFritid: Lars Monsen med Amigo, Trine Rein og Ole-Johnny Myhrvold med Joy og Elin Berntsen med Alaska.

Vi retter blikket fremover!

Solen gjør sitt for å gi oss en tidlig vår. Det drypper fra taket, hundene soler seg på hustakene i hundegården, og vi har gravd frem terrassen fra snømassene rundt huset. På kalenderen står det februar…

Sesongen fikk en brå slutt i år, ingenting gikk som planlagt. Vi har vært i kjelleren og der ble vi enige om å legge alt bak oss. Nå skal vi kose oss sammen og nyte våren.  Kommende uke blir en spennede uke.. Per skal tilbake til lege på mandag og til Akershus Universitet Sykehus på torsdag. Og en ting er sikkert, nå er det legen som bestemmer! Forhåpentligvis så vil en stor dose tålmodighet betale seg og Per kan fokusere på en ny sesong fra høsten. Hundene har vært ute på flere små turer i helgene etter at vi kom hjem sammen med Robin.  I tillegg så flyttet noen hunder midlertidig til et par andre hundekjørere ganske umiddelbart etter hjemkomst fra Røros, for å  trenes opp mot Finnmarksløpet.  Så da kan vi bare la våren komme og tro det eller ei, vi ser frem mot Finnmarksløpet som tablemushere!

Vi ser fremover og er sikre på at vi går lysere tider i møte!

 

Et rødt kryss = nedtur!

Årets Femundløp ble en nedtur, en skikkelig nedtur for Per, og oss som står ham nærmest. Treningen var i rute, hundene var klare, mer enn klare, Per var motivert, og alle var vi godt forberedt til årets Femundløp. Vi var også forberedt på at det kom til å bli kaldt, veldig kaldt. På resultatlistene står det et rødt kryss bak navnet til Per. Han har brutt sitt første løp. Det er kjipt og tungt å fordøye. Det som kanskje føles ekstra vanskelig er at hundene var pigge og klare for å fortsette løpet fra Tynset, men kusken fikk kjøreforbud av legen… Nå tar vi en dag av gangen og krysser de frosne fingrene for at Per blir like klar som hundene for et nytt løp om en måned. 

Per og hundene ut fra start på årets Femundløp F600, med Røros kirken i bakgrunnen