Fredag, igjen!

Dagene raser avgårde i full fart og vi har begynt å få en følelse av at ukene kun har mandager og fredager. Vi har ikke før startet en ny uke, før vi igjen kan ta helg… Hvor blir dagene egentlig av? Kan hende vi lever i en lettere koma hele uken og er styrt av en eller annen autopilot, men vi velger å tro at vi nå er inne i en god rytme, som gjør at dagene bare forsvinner avgårde. Om en drøy måned så er vi godt i gang med julefeiringen, og så braker det løs med en ny løpssesong.

Er vi i rute? Ja, vi er vel det. Hundene er friske og raske, det er ingen som er plaget av noen «vondter» noe sted.  Alle spiser bra, er med på alle treninger og hviler godt når de kan – så vi kan ikke klage. Selv skulle vi nok gjerne hatt flere timer i døgnet, men hvem skulle vel ikke hatt det?  Så kort oppsummert, vi vel der vi skal være på denne tiden av året.

Luci tar livet med knusende ro når spannet gjøres klart før trening.

I år har vi hatt 20 hunder i full trening siden 1. august, og vi er godt fornøyd med hele gjengen.  Vi merker tydelig at spannet er mer rutinert i år, at de har mer erfaring under pelsen og de er blitt enda tryggere på jobben sin.  A-kullet er godt inne i sitt femte år og de tre som bor her hos oss – Alaska, Assisi og Athos er et fantastisk trekløver.  Årets unghunder Frost, Grayling og Luci henger godt med alle sammen. De har fått prøve seg som ledere på flere treninger, og det virker som oppgaven ikke var avskrekkende for noen av dem. Lille Luci, som er så liten at Per til stadighet kaller henne for «veskehunden sin» er en racer i front. Liten og lett som hun er, jager hun opp farten så fort hun får muligheten. En skikkelig morsom liten frøken som sannsynligvis er en «ulv i fåreklær».  

Baghera har helt klart noen meninger om å bli pensjonist.....(!)

Kennelens grand old lady Baghera, er fremdeles med i full trening og stortrives med å ha nye aspiranter i ledertrening. Hun tviholder på sin posisjon i hundegården og blir direkte fornærmet om hun får være inne for mange kvelder på rad….. Da er det akkurat som hun tror at nå er det over, nå har jeg blitt degradert til sofahund! Hun vil sannsynligvis «få slippe» å stå på startstreken i de lengste løpene til vinteren, men er god å ha i reserve dersom noe skulle skje. Vi har ikke tatt den praten med henne enda, og hun følger treningen på lik linje med de andre. Selv er hun nok innstillt på å gjøre jobben sin denne sesongen også 🙂 Hun har så mye erfaring at hun sannsynligvis gå de fleste løpende i blinde. Vi får se hva som skjer…

Sledeføre eller ikke?

Oppdateringene lar vente på seg da vi har prioritert litt annerledes denne høsten. Vi kan bare konstatere at dagene har for få timer og at vi så gjerne skulle hatt litt mer tid til alle gjøremål…

Men, snøen har endelig lagt seg på Østlandet og landskapet er forvandlet til et vakkert julekort.  Hundene er yre over endelig å ha snø under potene, og vi tobente har allerede vært et par runder med snøfreseren i kennelen.

Så fort det kommer 5 cm med snø så dukker det vanlige spørsmålet opp – kjører dere med slede? Nei vi gjør ikke det, enda. Enn så lenge er det både komfortabelt og trygt å få med seg alle hundene ut på trening med ATV. Skogsveiene har null ankerfeste og løypenettet utenfor skogsveiene har snø, men det er også stubber og stein som stikker opp flere steder enda.  Noen har allerede prøvd lykken med store spann foran sleden i løypene i Jeppedalen, og det er nok mulig å hente reservedeler til diverse sleder rundt omkring i sporet etter disse turene…  Så, enn så lenge kjører vi etter «better safe, than sorry» prinsippet.  Kall oss gjerne feige, men vi er ikke bekymret, for vi kommer oss tidsnok ut på sleden.

Vi har ikke hatt den første sledeturen enda.

Vi er i rute

Oktober har gått over i november, og vi kan se tilbake på mange gode treningsdager, kvelder og helger de tre første månedene denne sesongen. Vi er i rute i antall turer, og antall kilometer –  de er ikke for mange, og de er ikke for få. Vi er akkurat der vi skal være i henhold til treningsplanen.  Hundene er i fin form, slik som de bruker å være på denne tiden av året. 

Vi har ikke gjort noen drastiske tiltak denne sesongen 🙂

Planen ble satt opp allerede i sommer og er basert på tidligere års treningsdagbøker, de ulike individene vi har i kennelen pr i dag, og antall hunder i trening.  Vi har vært trofast til vårt eget opplegg de siste 4 årene og er fornøyd så langt.   Så får vi se hva som skjer utover i løpssesongen.

Nå er endelig elgjakten endelig over hos oss og vi kan trene når vi vil igjen.  Enn så lenge ser det ikke ut som det er hvit vinter i umiddelbar nær fremtid, men det er lov å håpe 🙂 Uansett så har milde temperaturer og mye regn sørget for at alt som kunne forvandles til is og blåholke forsvunnet og det er vi glad for!

November er i gang og vi fortsetter treningen, forhåpentligvis kan vi ta frem sleden i løpet av denne måneden!