Denne helga er det Villmarksdagene på Elverum. Per skal være der på stand for Sportsman’s Pride, mens kennelhjelperen er hjemme og passer hus og trener hunder. Har du lyst på en prat om hund, fôr, trening og annet villmarksrelatert, vet du hvor du skal gå…
Hundefôr fra Sportsman’s Pride
Buffy nyter stunden
…ble ikke så aller verst for Buffy. Sammen med Athos, Alaska og Assisi fikk hun nyte godt av massasjen til de tre hundemassørene som har hatt tilhold ved Idrettsparken Hotell i forbindelse med VM. Utvilsomt en boost for restitusjonen!
Alaska og Assisi klager heller ikke 😉
Fang fikk jammen massasje, han også. Stor stas!
Alaska og Amigo rører seg definitivt ikke.
På grunn av kapasitetsutfordringer har vi ikke fulgt med på hundene fra Jeppedalen Husky Trail som løper på andre spann denne uka. Men nå som det er et ledig øyeblikk til overs kan vi jo titte oss rundt og se hva vi ser, ikke sant? Det viser seg at det er D-kullet født i juli 2008 som markerer seg rundt omkring.
I F600 har Magne Storstein fra Reisa Huskies gjort det knallbra – som rookie har han plassert seg på sjetteplass inn til Tolga – og han har en JHT-hund i spannet sitt! Storstein samarbeider nemlig med Geir Wang, som har Djengis i kennelen sin, og han (Djengis, ikke Geir :)) ble født i valpekassa hos Kjersti og Per i juli 2008. Foreldrene var Rolex (Kjetil Bakken) og Alaska (JHT, Othello x Baghera). I en alder av to og et halvt år er Djengis i ferd med å skrive seg inn i VM-historien. En fantastisk prestasjon! Søskenene Devil og Dante startet forøvrig i spannet til Per; Dante løper fortsatt, mens Devil ble satt ut på Grimsbu1.
Hos Marit B. Kasin i Kennel Vinterdans finner vi Chanti fra JHT’s C-kull, født i 2008. Hos Vinterdanserne har hun fått navnet Piper. Chanti/Piper var opprinnelig reservehund for vinterdanserne, som kjører F400, men da det var noe kluss med et vaksinasjonskort måtte de sette ut lederen Hudson, og da kom frøkena fra Jeppedalen inn på laget. Marit og hundene var spann # 15 ut fra Tola mot Røros og kjørte ut i sekstida i dag morges. Det er dermed ikke mulig at de kommer i mål en gang fra 14tida og utover – ikke langt fra det forventede vinnerspannet i F600 heller!
I samme kull var hunden Cæsar, som helt siden han var åtte uker har bodd hos Peter Edelbrock i Sverige. Cæsar var på spannet til Peter fra starten av i årets F600. Imidlertid så Peter seg dessverre nødt til å bryte på Tolga. Det var veldig trist, og vi håper ikke det blir det siste vi har sett av Peter, Cæsar og resten av Huskyvallen-gjenget i løpssammenheng.
Tolga: Blue i spannet til Edmond Schoemacher
I F400 kjører Edmond Schoemacher – han har Blue fra JHT i stallen sin. Hvorvidt hun er i spannet i dette verdensmesterskapet har det ikke vært mulig for bloggdama å finne ut på kort varsel. Blue er i spannet og jobber godt! Peter Karlsson i F600 har kullsøster Bella, men hvorvidt hun er i spannet nå som de er omtrent i Tolga, kan vi ikke svare på på stående fot.
Nå er en gylden soloppgang i ferd med å bre seg fra øst. Det er vakkert på Røros, og vi gleder oss til Per og gjenget skal legge ut på de siste 100 kilometrene mot mål og ankomme her en gang i kveld!
(Updated/translated)
Besides Per and his dog team there are also other teams who have dogs from Jeppedalen Husky Trail in this World Championship. In F600 the man who arrived 6th at Tolga, Magne Storstein, has Djengis on his team. Djengis comes from JHT and belongs to Geir Wiik, who cooperates with Storstein.
In the F400 class Edmond Schoemacher raced with Blue on his team. Blue was born at Jeppedalen Husky Trail. Marit B. Kasin who finished 15th in the F400 class has a dog called Piper on her team. Piper was originally ‘Chanti’ from Jeppedalen Husky Trail.
Chanti/Piper’s brother Cæsar was on Peter Edelbrock’s team in the F600 race. Sadly Peter had to scratch at Tolga, due to the condition of his dogs. Another Swede in the F600 race, Peter Karlsson, has a JHT dog called Bella, but we regret not being able to confirm whether she was on this year’s team or not.
It seems Jeppedalen Husky Trail produces good dogs for more people than themselves.
Mens Per jobber seg mot Tolga via Tynset, handlerne pakker/rydder/kjører til Tolga og webdama gjør litt av det ene og litt av det andre, så har vi tid til et lite tilbakeblikk.
Per og Amigo før starten av VM/F600 torsdag formiddag
Gutta på tur? Det er Per og Amigo det. Ikke til forkleinelse for noen av de andre hundene i spannet altså, men Per og Amigo har et veldig godt forhold. Amigo fører spannet dit det skal være og er en suveren kommandoleder for Per. Amigos oppdretter er Ketil Reitan, samme person som kennelkompis Grayling kommer fra.
Med sine fantastiske lederevner og sitt karakteristiske utseende, deriblant et blått og et brunt øye, er det flere enn Per som har er glad i Amigo – han har blant annet ledet Nina Skramstads spann til en femteplass i det lange Finnmarksløpet.
Per setter sokker på Amigo på Grimsbu2 tidligere i dag
Amigo er ikke spesielt stor til å være hannhund. Men det er ikke størrelsen det kommer an på. Det er hodet. Og hodet til Amigo er det ingenting i veien med. Nå er Per og spannet på vei mot Tolga, mens handlerne er underveis langs landeveien. Alaska og Assisi leder gjenget på ni, og Pers eneste bekymring er etter sigende at han satte igjen flaska med solbærtoddy (?) før han dro ut… Været er forferdelig med stiv kuling, opp mot storm i kastene, og sne.
Peggy og spannet ved starten av VM/F600. Amigo i point på høyre side i spannet.
Skulle det bli for mye for søstrene snuse i front, er Amigo mer enn klar til å avlaste litt. Han vet å gi lyd fra seg når han vil ha opp farta og intensiteten.
Athos….. for en hund! Vi vil ha 12 Athos’er!
Athos fra vårt A-kull ble født sommeren 2006. Han kan forveksles med en labra-husky med sin gule pels og stående ører. En en skikkelig kosegris på 30 kilo (!) som gjerne sover sammen med deg i sengen, eller på sofaen, om du vil. Han kan gå fri ved foten med kontakt, og han vil jobbe for godbitene om han må. Han skjønner at matmors inneplanter ikke skal markeres på og at bordbein ikke er til å spise opp. Athos er egentlig den perfekte familiehunden…
Athos og Amigo i led
Men Athos er også en fantastisk trekkhund, han fullfører alltid, treninger, gjennomkjøringer og løp. Athos finnes ikke kresen i matveien, han spiser allt og alltid, uansett antall kilometer han har tilbakelagt på trening, eller på løp. Athos løper, driter og sover. Athos hyler ut fra sjekkpunkter og han hyler når han kommer til mål… For Athos elsker livet som trekkhund og vil alltid løpe litt lenger….
Athos hyler av glede - alltid!
Athos har aldri vært skadet, han bruker nesten aldri potesokker, han biter ikke nakkeliner eller sidemannen for den saks skyld. Når Athos får på seg selen så går han der du bestemmer, foran, midt i spannet, eller bakerst, på høyre siden eller venstre siden. Athos vil uansett fremover, og det betyr ikke no’ for han hvor i spannet han skal gjøre jobben sin.
Athos er en hund det er lett å bli glad i slik som alle de andre hundene i kennelen…
For ca 10 dager siden kom vi hjem fra treningssamling på Finnskogen. Med oss i ryggsekken hjem hadde vi diarè…. Det er en kjensgjerning at på slike samlinger, hvor det er hundrevis av hunder tilstede, så vil hundene bli smittet av de eventuelle «sykdommene» som er tilstede. Det er gjerne diarè eller kennelhoste som blir med hjem til kennelen. Vi som de fleste andre hundekjørere, synes det er bedre å få dette på hundene på denne tiden av året, fremfor midt i oppkjøring til løpssesongen, eller rett før et løp for den saks skyld. Uansett hva det måtte være som «blir med hjem» etter en slik samling så takler de voksne hundene dette. De har et strekere imunforsvar og blir raskt friske dersom de får hvile noen dager. Valper og unghunder blir normalt hardere rammet…
Charlie er med matmor på jobb
Lille Charlie, 4 måneder, har det ikke så bra om dagen. Han har hatt diarè i ulik grad i 10 dager. Avføring har blitt et helt vanlig diskusjonstema hos oss den siste uken. Mat vil han ikke ha, selvom vi har hatt mange «spennende» forslag på menyen hans (ris, kokt pasta, fiskepudding, fiskeboller, veterinærfôr, både vått og tørt) i tillegg til Zoolac, Canicur, og andre mageregulerende midler fra veterinær. Han har energi som en valp skal ha, og er lykkelig for å få være med på jobb hver dag, så lenge jeg holder matfatet unna…..
Slike mage-og tarmvirus vil gjerne gå over av seg selv, når det ikke er tegn til infeksjon eller andre ulumskheter….. Og vil får bare smøre oss med tålmodighet og håpe at noe snart «biter» på denne lille kroppen slik at han kan løpe rundt å leke med sin nye venninne i kennelen.
Jeppedalen Husky Trail 