Julen vi kommer til å huske, lenge…

Det er vel ingen overdrivelse å si at hundekjørere er langt over gjennomsnittet interessert i værmeldinger, vi er intet unntak. Allerede i slutten av oktober, om ikke enda tidligere så tar det helt av i alle sosiale medier om vær, vind, nedbør og temperaturer. Alle venter på det første snøfallet. Alle lukter snø i lufta så fort gradestokken kryper nedover mot blå temperaturer. Denne høsten går inn i våre i historiebøker som en av de mest begredelige, værmessig. Så når snøen endelig kom var det full jubel! Den 2. desember lavet det ned med store hvite filler og sleden ble hentet frem i rekordfart. Jeppedalen var et av de få stedene på Østlandet som ble velsignet med snø og løypene ble kjørt opp av hundespann før noen fikk sukk for seg. Noen dager senere kom det ytterligere mengder og det myldret av liv i løypene, parkeringsplassen ved bommen i Jeppedalen var bedre besøkt enn en middels stor kafè på et kjøpesenter på en lørdag.  Spannet ble «nytt», endelig hadde hundene snø under potene og trakk en slede mil etter mil rundt i det store flotte løypenettet! 

Desember startet med fantastisk vintervær og nok snø til å kose seg på sleden med storspann

Men hvor lenge var «Adam i paradis»? Plutselig ut av intet kom det et kraftig væromslag! Isen hadde så vidt lagt seg på Øyangen og vi var klar for å hente frem skiene for å tråkke opp løypa over isen… Så stiger temperaturene fra lyseblå til mørke røde! Er det mulig? Er det virkelig mulig?! Vi bor liksom i et vinterparadis!  Kan noen fortelle det til værgudene???  Anyone!?

Så i romjulen, sånn omtrent et par dager etter at vi har vi spist oss fordervet på julemat, og tatt et par velfortjente hviledager, da dukker Dagmar opp! Som om vi ikke har nok å tenke på fra før, så kommer denne hissige damen og renser opp det hun kan. I løpet av èn natt så har hun feid med seg det lille som er igjen av snø og forvandlet det til et speilblankt skue så langt man kan se. Veiene, løypene, gårdsplassen, hundegården – alt er blankpolert! Og som om det ikke er nok, så kvitterer hun sitt besøk med å felle noen gedigne trær, strategisk plassert over løypa! Takk skal du ha!

"Dagmar" sørget for et strømbrudd som varte i nærmere 20 timer. Morgenkaffen og alle måltider ble tilberedt på primus 2. juledag i år...

Høsten, vinteren og julen 2011 vil bli husket lenge…. Eller kanskje ønsker å glemme.

Like greitt å bare krølle seg sammen foran peisen mens uværet herjer som værst utenfor husveggene

Vinteren er her!

Endelig kom den etterlengtede snøen! Allerede forrige helg startet det med en liten forsmak på hva vi har i vente. Natt til lørdag plaskregnet det i Oslo, mens her i Jeppedalen kom nedbøren i form av store hvite filler hele natten. Så lørdag morgen var det duket for langtur med spannet. Det er nok ingen overdrivelse å si at både hunder og kjører storkoste seg på den første snøen denne vinteren! Etter noen dager med pent vær og litt kjøligere temperaturer fikk vi et nytt snøfall natt til i dag (onsdag). Og denne gangen måtte vi frem med både snøskuffer og freser for å rydde i hundegården.  Etter en rask titt på yr.no så ser det ut som vi nå går en mye triveligere tid i møte, allerede kommende helg er det meldt store snømengder i området og det er duket for sledekjøring på hjemmebane! Vi tar i mot vinteren med åpne armer! Livet er herlig!

Per gjør seg klar for kveldens treningstur og gleder seg over snøfallet den siste uken