En stor mann har gått bort

Fredag 13. april fikk vi sjokkbeskjeden, Inge Vidar Bråten hadde tapt kampen mot kreften i en alder av 63 år… Det er bare trist, forferdelig trist…

Inge har vært en mentor, en støttespiller og rådgiver i mange år. Kjersti var så heldig å bli kjent med denne fantastiske mannen allerede i tidlige ungdomsår, som gymlærer på videregående skole. I 3 år var han mye av årsaken til at gym fylte opp timeplanen med gym som valgfag, i tillegg til de obligatoriske timene. Han var årsaken til at jeg valgte å gjennomføre A-Kurs for treningsledere i året jeg var russ i 1985. Da russen ble nektet adgang til skolen og rektor gikk i vranglås under russefeiringen samme året, og boikottet russefrokosten etter luepåleggelsen, var det Inge som stilte opp sammen med kona Marit og ønsket hele Russ -85 hjem i stua. 

Per derimot ble kjent med Inge gjennom trening. Først på spinningtimer på Trimland, og deretter SATS hvor Per jobbet som intruktør. Da våren og sykkelsesongen startet for fullt ble Per inkludert i sykkelgjengen til Inge. Sammen tråkket de Romerike på kryss og tvers både med landeveissykkel og terrengsykkel. Inge motiverte Per til å satse på sykkelsporten.  Han satt opp treningsprogram og stilte som sjefen i følgebilen på ritt.  Det er ikke få timer som er tilbragt i loftstua til Inge på Jessheim eller på telefonen med trening og motivasjon som tema.

Da vi flyttet til Jeppedalen og startet opp med hundekjøring for fullt, var Inge fasinert og syntes det var spennende å komme med gode råd og tips til trening av de firbente. «Legg opp treningen av hundene som du ville ha gjort når du skal trene selv, så kommer dette til å bli veldig bra, og ring meg om du lurer på noe, jeg er aldri lenger enn en telefon unna»  sa han mang en gang. 

Den siste telefonsamtalen hadde Per med Inge etter Femundløpet 2012. Per var skuffet og lei seg over å ha brutt, Inge lyttet og ga gode råd, som alltid. Oppmuntrende sa han, «Per, jeg kommer til å være mye på Jessheim i tiden etter påske, kom en tur innom så skal jeg ha kaffen klar, så kan vi prate litt om neste sesong,  det er viktig å se fremover».

Den dagen kommer aldri. Inge er borte, vår mentor er borte…  Vi vil alltid minnes de gode stundene, de gode rådene, det fantastiske mennesket og de gode opplevelsene.

Hvil i fred Inge.

Inge i loftstua hjemme på Jessheim, slik vi kjente ham og vil minnes ham.

Lysere tider i vente

Kan vi håpe at våren er kommet nå tro? Etter flere dager med snø og regn om hverandre så titter solen frem, og vårfølelsen er over oss på en blunk. Mye tyder på at Alaska er drektig og at hun vil nedkomme med valper i midten av mai, og det ser vi virkelig frem til! Det er hele 4 år siden vi hadde valper sist og denne sommeren blir det skikkelig valpesommer i Jeppedalen! Dersom alt går etter planen så har vi planlagt et kull med Assisi og Amigo også, en skikkelig spennende kombinasjon.

Denne sesongen ble ikke helt slik vi hadde regnet med, eller håpet på er vel mer riktig å si. Man kan vel aldri regne med noe som helst, alt kan skje, noe vi fikk erfare i år. Men når det er sagt så har vi allerede begynt å tenke og legge planene for neste sesong. Flere spennende ting er på gang og vi går definitivt en lysere tid i møte!

Mye tyder på at Alaska venter små i midten av mai. Vi gleder oss til valpekull denne sommeren!