Dette bildet ga meg noen assosiasjoner til hvordan det ser ut når vi slipper ut alle hundene som sover inne om natten….. Hver morgen, når vi står opp slipper vi ut hele gjengen i hagen. De er riktignok ikke så disiplinerte at de venter i do-kø, men det er kanskje noe å trene på 🙂
Noe å tenke på når man har mange hanhunder...?
Ingenting er bedre enn treningsturer der alt funker!
Denne høsten har vi definitivt hatt mange treningsturer som hører til i den kategorien! Når vi i tillegg har fått en lite dryss av snø, solen skinner fra blå himmel, gradestokken viser noen minusgrader – ja da er livet herlig! Hundene er i fin form og viser seg fra sin beste side om dagen. Men det er vel egentlig ingen grunn til å ta helt av… Vår kjære nabo, Robert, får deg raskt ned på bakken med sin tørre kommentar hvert år «Alle har vinnerspann i september og oktober, men det er lenge igjen enda. Du ser ikke hva som bor i bikkjene før langt uti desember….»
Søskenparet Dante og Devil, to up and coming lederhunder som elsker fart og spenning
Til tross for en nøktern nabo, som i aller høyeste grad vet hva han snakker om, så gleder vi oss over de positive små tingene i hverdagen, som gjør at treningen føles som en lek. Som for eksempel at våre to hunder fra D-kullet; Devil og Dante viser seg å bli noen knallgode lederhunder, med alle de egenskapene vi hadde håpet på. At Fang stadig rykker fremover i køen og liker seg bedre og bedre foran i led ( han er en hund vi føler veldig sterkt for). At Poki viser seg å være en knallfin hund som stortrives med nye oppgaver, og som overrasket oss stort da han også viste gode lederegenskaper, at Clutch er en like god trekkhund som han er vakker å se på, og at Frost, Grayling og Luci er 3 knallfine unghunder som bare blir bedre og bedre på hver trening. Og ikke minst at valpene Charlie og Ille er friske, pigge og strutter av energi!
Det er små ting som gleder oss, og som er en stor motivasjonsfaktor i en travel hverdag, hvor jobb, trening og hunder fyller døgnets 24 timer, hver dag, hver uke og frem til neste sommer…
Baghera holder koken som sjef for opplæringen av nye ledere. Hun har mange gode ledere 'på samvittigheten' hos oss.
At vi venter på det første snøfallet nå er vel ingen overdrivelse… Bilene har blitt skodd om til piggdekk, snøskuffer og snøfreser har byttet plass med trillebår og hageredskap i garasjen, halmlageret til hundene er fyllt opp til randen og vi har funnet frem kjettingene til firehjulingene, nå kan snøen komme!
Lageret med potesokker minker sakte men sikkert, fordi vi bruker potesokker forebyggende. Treningsturene våre foregår på skogsveier som har lange strekninger med mye stygg grus og stein, noe som er særdeles uvennelig mot hundenes poter. Men allikevel har vi opplevd lite poteproblemer i år tiltross for at turene har blitt lengre. At hundene får godt potestell er alfa omega, med sprekker og såre tredeputer kan de lettere løpe på seg andre skader, fordi de avlaster den poten som gjør vondt.
Alaska vet å nyte kveldene inne etter treningsturene...
Hundene våre rullerer på å komme inn å kose seg etter treningsturene. Det er alltid 4-5-6 huskier inne sammen med flattene om kvelden og natten. Da slapper de av på sofaen, i sengen (!) eller i en krøll foran peisen. I og med at det blir tidligere og tidligere mørk synes vi også at det er greitt å ta en grundigere sjekk av hundene inne på kjøkkenet i godt lys. Når hundene har innekvelder får de massasje og gjerne et lite fotbad, vi klipper negler og ser over poter 🙂 Det ser ut som alle setter pris på denne behandlingen 🙂 Det har blitt et koselig rituale for alle!
Assisi får fotbad og deretter manikyrbehandling 🙂
Alle 20 hundene som er i full trening er skadefrie, de spiser godt, er pigge og ivrige på treningene – og vi er glad for det! De eneste hundene som er på «skadelisten» er flattene Buster og Barney i øyeblikket. Barney har vært plaget av ørebetennelse en gang tidligere i høst, og han er i gang med både øre og øyebetennelse igjen….. Buster fikk bekreftet kronisk øyebetennelse for noen år siden, og denne blir alltid forverret utover høsten og ikke minst vinteren. Og slik går nå dagene, mens vi venter på snø 🙂
Helgen 7. – 9. januar 2011 starter løpssesongen for Jeppedalen Husky Trail. Per er påmeldt til Gausdal Maraton, åpen klasse (helmaraton, 200 km). I åpen klasse kan man stille med så mange hunder man ønsker, og Per vil sannsynligvis kjøre 14- eller 16-spann, avhengig av føreforholdene.
Start og mål er på Skeikampen i Gausdal Nordfjell, med sjekkpunkt på Astridbekken Skisenter i Gausdal Vestfjell. Løypa er ca 200 km, og alle kjørerne i denne klassen må ta ut en 5 timers obligatorisk hvile på sjekkpunkt Astridbekken, som er halvveis i løpet. Per har kjørt løpet før og gleder seg til å stå på startstreken i Gausdal igjen. Det er rekordmange påmeldte allerede i oktober, og det er ikke minst mange gode hundekjørere å finne på startlisten! Dette blir moro!
Per på sjekkpunktet på Gausdal maraton i 2009.
Athos….. for en hund! Vi vil ha 12 Athos’er!
Athos fra vårt A-kull ble født sommeren 2006. Han kan forveksles med en labra-husky med sin gule pels og stående ører. En en skikkelig kosegris på 30 kilo (!) som gjerne sover sammen med deg i sengen, eller på sofaen, om du vil. Han kan gå fri ved foten med kontakt, og han vil jobbe for godbitene om han må. Han skjønner at matmors inneplanter ikke skal markeres på og at bordbein ikke er til å spise opp. Athos er egentlig den perfekte familiehunden…
Athos og Amigo i led
Men Athos er også en fantastisk trekkhund, han fullfører alltid, treninger, gjennomkjøringer og løp. Athos finnes ikke kresen i matveien, han spiser allt og alltid, uansett antall kilometer han har tilbakelagt på trening, eller på løp. Athos løper, driter og sover. Athos hyler ut fra sjekkpunkter og han hyler når han kommer til mål… For Athos elsker livet som trekkhund og vil alltid løpe litt lenger….
Athos hyler av glede - alltid!
Athos har aldri vært skadet, han bruker nesten aldri potesokker, han biter ikke nakkeliner eller sidemannen for den saks skyld. Når Athos får på seg selen så går han der du bestemmer, foran, midt i spannet, eller bakerst, på høyre siden eller venstre siden. Athos vil uansett fremover, og det betyr ikke no’ for han hvor i spannet han skal gjøre jobben sin.
Athos er en hund det er lett å bli glad i slik som alle de andre hundene i kennelen…
Høstværet viser seg virkelig fra sin aller «beste side» om dagen! Regnet øser ned i større eller mindre mengder 🙂 Treningen går sin vante gang, for det er jo ikke dårlig vær så lenge man har varme og vanntette klær! Hundene fosser gjennom plaskregnet og vannet står rundt ørene på både to og firbente. Men hva gjør vel det?
‘Rain Is A Good Thing’, av Luke Brian er en favoritt, og jammen blir man i godt humør når man hører denne sangen, selvom det plasker ned ute! Enjoy!
Alle de andre som er igjen ute har fått «nyoppredde senger» i form av frisk halm i husene sine og kan nyte en velfortjent frikveld de også. Men i morgen er det på’n igjen, ny treningstur, i dagslys, noe som også begynner å bli litt luksus etterhvert som høstmørket kommer tidligere og tidligere på ettermiddagen utover.
God helg!
Alaska synes det er veldig godt å ligge i armskroken på sofaen 🙂
Jeppedalen Husky Trail 