Buffy nyter stunden
…ble ikke så aller verst for Buffy. Sammen med Athos, Alaska og Assisi fikk hun nyte godt av massasjen til de tre hundemassørene som har hatt tilhold ved Idrettsparken Hotell i forbindelse med VM. Utvilsomt en boost for restitusjonen!
Alaska og Assisi klager heller ikke 😉
Fang fikk jammen massasje, han også. Stor stas!
Omtrent da bloggedama var i ferd med å ta kvelden litt etter midnatt i går, tikket følgende melding inn på mobilen:
«Jeg er mektig imponert over Pers innsats. Han hadde samme tid som mange av de andre foran seg på listen. Under 8 timer på 10 mil er utrolig bra, spesielt med en hund i fem siste mil! Vi er kjempefornøyd med plasseringen!»
En kjapp virkelighetssjekk sier at hun har rett. Per brukte totalt 7:45 på den siste etappen. Blant dem som er foran ham på lista – vi husker at Per ble # 17 – finner vi Ronny Frydenlund (15) med 7:49, Ketil Reitan (13) med 7:58, Arnt Ola Skjerve (12) med 7:47 og Roger Dahl (5) med 7:46. I tillegg hadde Trond Ørslien (14) brukt 7:44, et fattig minutt raskere enn Per.
Det betyr at Per har raske hunder i spannet sitt – og mange av dem skal være med over til neste sesong… Johooo! For Per er løpssesongen over, VM var det siste løpet han har planlagt å delta i denne sesongen.
Men at de nå skal over til noe latmannsliv oppi Jeppedalen? Nei, det tror jeg ikke. Hilsen bloggdama, som nå overlater bloggen til Kjersti og Per igjen 🙂
Vi kommer med mer litt senere. Per og hundene er glade, samme er handlerteamet og webdama!
Webdama er nå på sjekkpunkt Trondheim og rapporterer via satellitt på Røros. Teknologien lenge leve, selv når villmarka er involvert!
Fra satellittstasjonens damer rapporteres det at man etter godt utbygd etterretning mener at Per høyst sannsynlig er i Grådalen. Der er det dårlige gsm-signaler, men til gjengjeld er det da ikke alt for lenge til han er nede på sjøen – og derfra kan han ringe. Han så ingen lys bak seg sist det var kontakt med handlerteamet; de lysene som var der, hadde blitt borte igjen. Han vet ikke hvor langt det er til dem som ligger bak ham i løypa.
To av damene til Per har en liten pause. Amigo går nå alene i led og har gjort det en stund. Frøkene suse, som de populært kalles (Alaska og Assisi) har rett og slett gjort en kjempejobb og etterhvert blitt litt slitne i hodet. Da er det godt for dem å bare kunne løpe bak og heller la noen andre ta ansvar.
Per sine tre trette damer: Kjersti, Elisabeth og Peggy
Webdama tipper vi har Per i mål innen en time, men hvor mye før er vanskelig å si. Kanskje han har en drøy halvtime igjen? Her holder vi oss online og gir oss ikke før mannen er velberga forbi linja som betyr ‘stopp, nå kan dere hvile!’
Per har reist ut, som det fremgår av resultatlista. Han har de samme ni hundene foran spannet som da han kom inn, og alle er friske, raske og opplagte. En forandring er gjort; Amigo har kommet frem i led sammen med Alaska. Men Assisi er fortsatt med i spannet, hun får bare ‘hvile’ litt lenger bak.
I tillegg har Per byttet slede. På vei ned fjellet og inn mot Tolga veltet sleden, og Per ble hengende etter med sikkerhetslina i høyrehanda, ferden gikk over is og stubber. Det var ikke helt godt. Etter den hendelsen var sleden litt mindre styrbar enn den ellers ville vært, og han valgte derfor å bytte. I følge reglementet kan man bytte tom slede mot tom slede en gang i løpet, så alt var reglementert. Det ble bare litt logistikk ut av det!
Handlerne er i ferd med å rydde og pakke sammen, og så beveger de seg til Røros og Idrettsheimen, hvor målgangen ligger rett nedenfor hotellet. Webdama skal bevege seg sakte nordover litt utover ettermiddagen, men kommer til å oppdatere fram til Per har kommet i mål likevel! Normalt ville man regnet med ca 8 timer på etappen, hvilket skulle tilsi målgang i 22-tida. Men de beste spannene brukte bare litt over 6,5 timer. Dermed kan det hende Per kommer i mål allerede før klokka 22 en gang.
Det blir en spennende kveld og aften – vi skal forsøke å ikke kjøre for fort i retning Trondheim, selv om det utvilsomt er fristende…
Per has left Tolga, as is evident from the list of results. He has the same nine dogs in front of the team as earlier, though Amigo is now in lead together with Assisi. Per also had to change sled – coming down from the mountains to Tolga he fell off the sled and was left hanging attached only through the safety rope across a surface of ice and rocks… The sled was sliding on the side and took some beating, so he decided to replace it. The rules permit this. The handlers are on the move to Røros. The blog lady will move on too, but will keep reporting and updating until Per has safely crossed the finish line.
Webdama har det litt travelt akkurat nå. Per forlater Tolga om under en halvtime og vi skal komme med en statusrapport når han har reist ut. Alt er ellers bare velstand der borte, som disse bildene viser. Ses snart igjen 🙂
Per steller hundene
Athos venter på mat og koser seg i halmen sålenge
Alaska og Amigo er våkne, og det er et godt tegn. Da er de ikke utslitt enda 🙂
Alaska og Amigo rører seg definitivt ikke.
På grunn av kapasitetsutfordringer har vi ikke fulgt med på hundene fra Jeppedalen Husky Trail som løper på andre spann denne uka. Men nå som det er et ledig øyeblikk til overs kan vi jo titte oss rundt og se hva vi ser, ikke sant? Det viser seg at det er D-kullet født i juli 2008 som markerer seg rundt omkring.
I F600 har Magne Storstein fra Reisa Huskies gjort det knallbra – som rookie har han plassert seg på sjetteplass inn til Tolga – og han har en JHT-hund i spannet sitt! Storstein samarbeider nemlig med Geir Wang, som har Djengis i kennelen sin, og han (Djengis, ikke Geir :)) ble født i valpekassa hos Kjersti og Per i juli 2008. Foreldrene var Rolex (Kjetil Bakken) og Alaska (JHT, Othello x Baghera). I en alder av to og et halvt år er Djengis i ferd med å skrive seg inn i VM-historien. En fantastisk prestasjon! Søskenene Devil og Dante startet forøvrig i spannet til Per; Dante løper fortsatt, mens Devil ble satt ut på Grimsbu1.
Hos Marit B. Kasin i Kennel Vinterdans finner vi Chanti fra JHT’s C-kull, født i 2008. Hos Vinterdanserne har hun fått navnet Piper. Chanti/Piper var opprinnelig reservehund for vinterdanserne, som kjører F400, men da det var noe kluss med et vaksinasjonskort måtte de sette ut lederen Hudson, og da kom frøkena fra Jeppedalen inn på laget. Marit og hundene var spann # 15 ut fra Tola mot Røros og kjørte ut i sekstida i dag morges. Det er dermed ikke mulig at de kommer i mål en gang fra 14tida og utover – ikke langt fra det forventede vinnerspannet i F600 heller!
I samme kull var hunden Cæsar, som helt siden han var åtte uker har bodd hos Peter Edelbrock i Sverige. Cæsar var på spannet til Peter fra starten av i årets F600. Imidlertid så Peter seg dessverre nødt til å bryte på Tolga. Det var veldig trist, og vi håper ikke det blir det siste vi har sett av Peter, Cæsar og resten av Huskyvallen-gjenget i løpssammenheng.
Tolga: Blue i spannet til Edmond Schoemacher
I F400 kjører Edmond Schoemacher – han har Blue fra JHT i stallen sin. Hvorvidt hun er i spannet i dette verdensmesterskapet har det ikke vært mulig for bloggdama å finne ut på kort varsel. Blue er i spannet og jobber godt! Peter Karlsson i F600 har kullsøster Bella, men hvorvidt hun er i spannet nå som de er omtrent i Tolga, kan vi ikke svare på på stående fot.
Nå er en gylden soloppgang i ferd med å bre seg fra øst. Det er vakkert på Røros, og vi gleder oss til Per og gjenget skal legge ut på de siste 100 kilometrene mot mål og ankomme her en gang i kveld!
(Updated/translated)
Besides Per and his dog team there are also other teams who have dogs from Jeppedalen Husky Trail in this World Championship. In F600 the man who arrived 6th at Tolga, Magne Storstein, has Djengis on his team. Djengis comes from JHT and belongs to Geir Wiik, who cooperates with Storstein.
In the F400 class Edmond Schoemacher raced with Blue on his team. Blue was born at Jeppedalen Husky Trail. Marit B. Kasin who finished 15th in the F400 class has a dog called Piper on her team. Piper was originally ‘Chanti’ from Jeppedalen Husky Trail.
Chanti/Piper’s brother Cæsar was on Peter Edelbrock’s team in the F600 race. Sadly Peter had to scratch at Tolga, due to the condition of his dogs. Another Swede in the F600 race, Peter Karlsson, has a JHT dog called Bella, but we regret not being able to confirm whether she was on this year’s team or not.
It seems Jeppedalen Husky Trail produces good dogs for more people than themselves.
Per er inne 05.56! Etter synet på webkameraet å dømme hadde han friske, fine hunder ved ankomsten og det var Peggy som møtte ham. Han skal reise ut igjen klokka 13.56.
Før den tid skal han stelle hundene etter alle kunstens regler. Deretter er det ikke usannsynlig at han får seg et måltid selv, før ha får en smule søvn. Av åtter timer på sjekkpunktet er han heldig hvis han får sove i 2-3 av dem – resten av tida går med til ting som er mer nødvendige, hvorav godt hundestell er prioritet # 1.
Når Per skal ut klokka 13.56, vil han ha rundt åtte timer eller kanskje litt mer/mindre foran seg på sleden. Det kan bety målgang en gang på kvelden i morgen, fra kl 22 og utover.
Per arrived at cp Tolga 05.56 with nine fit dogs in front of the sled. Peggy received him. He is to depart again at 13:56 CET. Before then he’ll care for the dogs, eat and if lucky: get 2-3 hrs of sleep. The last stage from Tolga to the finish line will take him about eight hours or a bit more/less. He seems likely to finish the race some time late tonight, in other words.
Se Per ankomme her – Watch Per arrive here!
Per er inne når som helst i følge GPS-kartet, etter noe over åtte timer på sleden. Vi kommer tilbake med en oppdatering så snart det innledende hundestellet er tatt og Per kan snakke med handlerne, som så snakker med bloggdama.
According to the GPS mapping system, Per will clock in at Tolga any time now. Check out the list of results for exact time when it happens – we’ll be back with an update once he’s done taking the initial care of the dogs and we can talk to his handlers.
Checkpoint Tolga
Checkpoint Røros
Jeppedalen Husky Trail 