Per er i mål på Gausdal Maraton 2013!

Per og spannet er i mål. De Niro får varmt dekken og masse ros og kos!
Foto: Elin Berntsen, Team Komplett Fritid

Per kom i mål klokka 10:36, og med det har han fullført sesongens andre løp. Han ble nr 28 av 34 startende, og tre spann har brutt.

Plasseringa er tilsynelatende ikke mye å skryte av om man utelukkende fokuserer på resultater. Men la deg ikke forlede til å tro at Per har slakket av på ambisjonene for hundekjøringa, for det har han ikke! Som nevnt tidligere, har ting forandret seg i høst og derfor tar Per egentlig et slags pauseår fra hundekjøringa. Hundene fra Jeppedalen Husky Trail holdes imidlertid i gang på høyt nivå, noen på utlån til andre kjørere, og noen i trening hos Per. Når Per i dette løpet har kjørt unghundene til Kennel Liverød (Lars Monsen og Komplett Fritid), har han hatt et helt annet mål enn å jage plassering oppover lista.

Med unntak av de fem egne hundene Per hadde i spannet, var de øvrige åtte unghunder født i 2011. (Hans egen Ille er dessuten født i 2010 og har bare fjorårets Femundløp på merittlista si.) Unghundene er for unge til å konkurrere ordentlig denne sesongen. Men når de får delta i løp og fullføre en konkurranse, får de verdifull trening som vil komme godt med når de neste år og senere skal bevise at de er verdt en plass på førstelaget i konkurranse. Selv om de får fysisk og til dels mental trening gjennom en lang treningssesong, er det også nødvendig med den mentale så vel som praktiske treninga som følger av å delta i en reell konkurranse. Hundene merker at innstillinga og hodet til hundekjøreren har et helt annet fokus i konkurranse i forhold til på trening.

Per og Amigo en vakker høstdag. I dag har Amigo løpt på Lars Monsen sitt spann, mens Per har trent unghunder. Kanskje kommer det en ‘ny Amigo’ frem blant dem etterhvert?

I en reell konkurransesituasjon lærer unghundene på en helt annen måte enn før å ta snack på sporet, de lærer å spise uansett hva som skjer rundt dem på sjekkpunktet, og de lærer å falle raskt til ro og hvile når de kan. De lærer å prestere over lengre tid uten å være hjemme i kjente omgivelser (kennelen eller hundekassen) før de er ferdige, og ikke minst: De lærer å jage fremover og å holde på helt til man krysser mållinja. Ikke minst det at de lærer å spise og falle til ro på et sjekkpunkt, uavhengig av hva som skjer rundt dem og andre hunder/folk, er uvurderlig i forhold til senere konkurransesituasjoner. Hunder som spiser raskt og deretter finner hvile i halmen, får mer hvile og dermed lengre restitusjonstid mellom hver etappe av et løp. De får også bedre hvile, fordi de ikke lar seg stresse eller forstyrre av omgivelsene. Dette kan gi stort utslag på hvordan de presterer og takler konkurranser senere.

Det Per har gjort i Gausdal Maraton, som han også gjorde under Mush Synnfjell sist helg, er rett og slett en investering i fremtida for disse hundene. I tillegg til alt det nevnte, lærer de også å ta etter de voksne hundene mentalt og trener dermed opp konkurranseinstinktet deres. De får prøvd seg som ledere og får ta ansvar, og hundekjøreren har den fordelen at han kan teste ulike hunder og se hva de er gode for uten å måtte ta hensyn til hva som vil gi den beste kortsiktige prestasjonen (løpsresultat) til enhver tid.

Så la deg ikke forlede til å tro at det Per har gjort disse helgene har vært meningsløst eller bortkastet arbeid. Det har det ikke vært, langt derifra. Det ligger mye taktikk for fremtida bak det løpet han har kjørt og de hundene han har brukt. Og hvem vet – kanskje han har lært et og annet selv også? 😉

Vi kommer tilbake med et innlegg om løpet etter at Per har fått stelt hunder og fått i seg noe mat etc.