Det er vel ingen overdrivelse å si at hundekjørere er langt over gjennomsnittet interessert i værmeldinger, vi er intet unntak. Allerede i slutten av oktober, om ikke enda tidligere så tar det helt av i alle sosiale medier om vær, vind, nedbør og temperaturer. Alle venter på det første snøfallet. Alle lukter snø i lufta så fort gradestokken kryper nedover mot blå temperaturer. Denne høsten går inn i våre i historiebøker som en av de mest begredelige, værmessig. Så når snøen endelig kom var det full jubel! Den 2. desember lavet det ned med store hvite filler og sleden ble hentet frem i rekordfart. Jeppedalen var et av de få stedene på Østlandet som ble velsignet med snø og løypene ble kjørt opp av hundespann før noen fikk sukk for seg. Noen dager senere kom det ytterligere mengder og det myldret av liv i løypene, parkeringsplassen ved bommen i Jeppedalen var bedre besøkt enn en middels stor kafè på et kjøpesenter på en lørdag. Spannet ble “nytt”, endelig hadde hundene snø under potene og trakk en slede mil etter mil rundt i det store flotte løypenettet!
Desember startet med fantastisk vintervær og nok snø til å kose seg på sleden med storspann
Men hvor lenge var “Adam i paradis”? Plutselig ut av intet kom det et kraftig væromslag! Isen hadde så vidt lagt seg på Øyangen og vi var klar for å hente frem skiene for å tråkke opp løypa over isen… Så stiger temperaturene fra lyseblå til mørke røde! Er det mulig? Er det virkelig mulig?! Vi bor liksom i et vinterparadis! Kan noen fortelle det til værgudene??? Anyone!?
Så i romjulen, sånn omtrent et par dager etter at vi har vi spist oss fordervet på julemat, og tatt et par velfortjente hviledager, da dukker Dagmar opp! Som om vi ikke har nok å tenke på fra før, så kommer denne hissige damen og renser opp det hun kan. I løpet av èn natt så har hun feid med seg det lille som er igjen av snø og forvandlet det til et speilblankt skue så langt man kan se. Veiene, løypene, gårdsplassen, hundegården – alt er blankpolert! Og som om det ikke er nok, så kvitterer hun sitt besøk med å felle noen gedigne trær, strategisk plassert over løypa! Takk skal du ha!
"Dagmar" sørget for et strømbrudd som varte i nærmere 20 timer. Morgenkaffen og alle måltider ble tilberedt på primus 2. juledag i år...
Høsten, vinteren og julen 2011 vil bli husket lenge…. Eller kanskje ønsker å glemme.
Like greitt å bare krølle seg sammen foran peisen mens uværet herjer som værst utenfor husveggene
28. desember 2011 kl. 00:08 |
Skjæra samler krefter til neste runde, ser jeg. Fine, fine hunden. Det har vært et vanvittig vær her også, ikke så ekstremt som på vestlandet men veldig dårlig for dem som venter på sledeføre her i farvannet uten å måtte reise til fjells… Krysser fingrene for at det kommer seg både her og der om ikke lenge!